Jeppe på Berget

Elevene som har valgt å gå studiespesialisering på St. Olav Videregående skole har satt opp et flott, modernisert stykke av Jeppe på Bjerget av Ludvig Holberg. Ved hjelp av et lite lærer-team og en regissør ved navn Knut Erik Rønne, klarte elevene å sette opp et stykke som de inviterte resten av elevene ved St. Olav Videregående skole til å komme å se på.

Kort fortalt handler Jeppe på Berget om en som heter Jeppe, som er en stakkarslig bonde som drikker for mye. Han bor sammen med sin strenge kone Nille, som prøver å holde styr på mannen sin. En dag når Jeppe drikker seg full, kommer det noen og spøker med han, og Jeppe tror han opplever rikdom og makt, mens alt er en stor spøk.

Det var elevene selv som ordnet med lyd, lys, kulisser og kostymer. Kostymene og kulissene var veldig fine, og ungdommene hadde gjort en bra jobb med dette. Musikken som elevene hadde valgt å spille, passet på en annen side dessverre ikke alltid helt inn, men alt i alt var elevene veldig flinke til å ordne i stand ting de måtte bruke under forestillingen. Et lite minus fra forestillingen må være at sceneovergangene var litt for lange, og at det var litt for mange folk på scenen for å ordne i stand til neste scene. På den måten ble det veldig amatøraktig.

Skuespillerprestasjonene til elevene varierte, men med tanke på så kort tid de har hatt til å forberede seg på, syns jeg de gjorde en utrolig bra jobb. Siden de ikke hadde mikrofoner, ble det noen ganger litt vanskelig å høre hva de sa. Dette var kanskje fordi det var så mange i salen for å se på, og at det på en eller annen måte slukte lyden litt.

Elevene ved St. Olav Videregående skole valgte som sagt å modernisere stykket og samtidig gjøre det til en sarpisk versjon. På den måten kjente publikum seg bedre igjen. Stykket var ganske tregt i begynnelsen, men dro seg opp utover i stykket. Det hadde flere morsomme hendelser, og publikum så ut til å stortrives. For de som allerede har sett den vanlige Jeppe på Bjerget, kan få mange morsomme overraskelser ved å se stykket til elevene ved St. Olav Videregående skole.

Humoren er et viktig virkemiddel i stykket, og elevene klarte å få publikum til å le mange ganger. Humoren var kanskje enda mer fremhevet i dette stykket i forhold til den vanlige Jeppe på Bjerget på grunn av moderniseringen. Publikum lo blant annet godt da en av skuespillerne brått kom løpende med en pappbil midt mellom der elevene satt.

Alt i alt var stykket bra, og elevene gjorde en fantastisk jobb. På grunn av en litt treg begynnelse og litt rotete overganger mellom scenene vil jeg gi stykket et terningskast 4. Med tanke på at dette var et amatørskuespill med et lite budsjett, syns jeg elevene har fått til å lage et flott stykke.

Digitaliseringen av avis til nettavis
Den første norske avisen, Norske Intelligenz-Seddelerk, kom ut i 1763 og ble utgitt av C.C. Schwach. Aviser er enkelt og greit papir med noen trykte bokstaver på og ofte er det en del bilder i dem. Noe særlig mer storartet er det ikke, men de er lette å ha med å gjøre og man har som oftest alltid plass til å ha med seg en avis hvis man vil det. Det er også mulig å få tak i aviser på veldig mange steder, og gjør derfor avisen til et bra medium.

Det som etter hvert har skjedd er at samfunnet vårt har blitt mer digitalisert og vi har lært mye mer om teknologi. Dette har ført til at vi har fått noe som kalles nettavis. De første norske nettavisene kom ut i 1995. Nettaviser er en utgave av aviser, bare på Internet. Nettaviser er mye mer utfyllende på den måten at hvis man for eksempel leser om Madeleine, jenta som forsvant, kan man ofte trykke på en link som gjør at man får mer informasjon om saken og ofte se tideligere innlegg om henne.

I nettavisene kan de også legge inn videoer og de har ofte noe som kalles TV-nett. Der kan man se tv-sendinger og nyhetsinnslag og slike ting. Flere nettaviser har også en link til en radiostasjon, slik at man kan høre på den mens man surfer rundt. Nettavisen tar rett og slett opp flere medium enn bare avis.

En stor fordel med nettaviser er at de kan oppdateres mye oftere enn en vanlig avis. En nettavis kan ofte bli oppdatert flere ganger i løpet av en dag. Den muligheten har ikke en vanlig avis siden den har en dead line før den skal ut i butikkene. Selv om nettavisene har den fordelen, er det også en litt negativ side ved det. De har kortere tid på seg til å skrive innlegget sitt og det blir derfor ofte litt kortere enn det ville vært i en avis og språket er kanskje ikke alltid like profesjonelt skrevet.

Det som er litt upraktisk med nettaviser må være at man trenger Internet for å kunne lese det som står der og at folk ikke akkurat pleier å gå rundt med en data til enhver tid. Derfor er det jo fint at vi fortsatt har avisene, men at hvis vi vil og har tilgang på det, kan bruke nettaviser til å få mer informasjon.

Eks. på nettavis: http://www.vg.no/